Under helseminister Dagfinn Høybråtens besøk i Kina høsten 2002 inngikk man en helsesamarbeidsavtale. Denne skulle blant annet omfatte tradisjonell kinesisk medisin, mental helse, telemedisin og folkehelsearbeid. Samarbeidet med Kina førte senere til Regjeringens forslag om en lov om alternativ behandling, som har til mål å gi pasienten en større reell valgfrihet.

Regjeringen foreslår å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Ved å opprette en førstelinjetjeneste som skal være brukernes faste og første kontaktpunkt håper man å unngå og lage kasteballer mellom etaten. En ny jobbetat vil få mye av ansvaret for samordningen, i en reform der målet er å få flere i arbeid.

Helsedepartementet gjorde opp status for den ett år gamle sykehusreformen forrige torsdag. Den ytre reformen, med ny eier og opprettelsen av regionale helseforetak, er ferdig. Men, ennå gjenstår de indre reformene, som i følge helseminister Dagfinn Høybråten er vel så vanskelige og krevende som den ytre.

Sosialdepartementet sendte i forrige uke ut et høringsnotat, der de foreslår å omorganisere fylkeskommunens ansvar for institusjoner som yter sosiale tjenester til rusmisbrukere. Forslaget vil i praksis si at staten og kommunene overtar det ansvaret som fylkeskommunene i dag har for rusmisbrukere. Forskere på området, som absentia har vært i kontakt med frykter at dette vil skape et A-lag og et B-lag blant behandlingsinstitusjonene.

Fremskrittspartiet var igjen redningen for regjeringen og inngikk et budsjettforlik. Selv mener FrP at de har sikret budsjettet en sosial profil, selv om de prioriterte avgiftslette i stedet for økt satsing på sykehus og helsetilbudet. Arbeiderpartiet kaller budsjettforliket dårlig for arbeid, skole og omsorg.

Trygdedirektør Arild Sundberg gikk i forrige uke ut i media og refset legene for at de ikke utfører sin plikt til å vurdere arbeidsevnen til den enkelte sykemeldte arbeidstager. Leder i Alment praktiserende lægersforening Kjell Maartmann-Moe sier til absentia.no at han synes trygdedirektøren går hardt ut, og Maartmann-Moe mener vi trenger et kulturskifte.

Regjeringen foreslår at den som er i jobb skal kunne få gratis privat helseforsikring uten å måtte skatte av det. Denne ordningen kan føre til at arbeidsledige og trygdede blir dyttet lenger bakover i sykehuskøen.

Regjeringens forslag om et stramt budsjett har fått en delt mottagelse. Selv om helsesektoren har vært et av satsningsområdene, har det også her kommet negative tilbakemeldinger. Innføringen av at nytt frikortsystem og gjeninnføringen av egenandel på blå resept er blitt diskutert av mange.

Fra 1. mai 2002 var en ny sykemeldingsattest på plass med forenklet funksjonsvurdering som et nytt felt. Her skulle legene vurdere den sykemeldtes funksjonsevne i arbeid, og på den måten fokusere på muligheter istedet for begrensninger. Men, legene ser ikke ut til å ha fått nye rutiner av den grunn.

For å redusere sykefraværet knyttet til enkle operasjoner ble det innført en ordning om kjøp av operasjonskapasitet hos private tilbydere. Forutsetningen for at den ansatte skal ha rettigheter etter ordningen er at den ansatte er sykemeldt. Mange forsøker å være i jobb uten å sykemelde seg og eventuelt lindrer smertene ved hjelp av medikamenter. Konsekvensen er at man ikke blir vurdert i forhold til ordningen om kjøp av helsetjenester.

I Oppegård kommune kan leger og fysioterapeuter gi pasienter aktiviteter og opplevelser på resept. Tiltaket er blitt positivt mottatt av alle parter og selv om prøveprosjektet er i startfasen ser man resultater. En grønn perm med oversikt over alle aktiviteter i nærmiljø ligger på bordet hos legene.

Andelen nordmenn som brukte Internett til noe helserelatert økte fra 19% i 2000 til 31% i 2001. Stadig flere ønsker også kontakt med sin fastlege ved hjelp av email. Nordmenns bruk av helsetilbud på Internett har økt kraftig viser undersøkelsen gjort av Den norske Lægeforening.